Sammenligning av polymerer basert på CO2

Basert på massebalanse kan VAE "ECO"-polymerer allerede være tilgjengelige med et Co2-fotavtrykk på ca. 1,7 kg CO2 per kg VAE-polymer (kilde: https://www.octima.it/wp-content/uploads/2022/04/12_Cui-Wacker.pdf)

Basert på litt grunnleggende internettsøk kan du lage følgende tabell over CO2-fotavtrykket til ulike polymerer:

Hvor bærekraftige er disse polymerene?

Når man skal velge en bærekraftig polymer, er det flere egenskaper man bør ta hensyn til

• Råvarenes opprinnelse: om de er fornybare (f.eks. biomasse) eller ikke-fornybare (f.eks. fossilt brensel).
• Energien og utslippene som er involvert i polymeriseringsprosessen: om de er lave eller høye, og om de kan reduseres ved hjelp av katalysatorer, resirkulering eller fornybare energikilder.
• Polymerens resirkulerbarhet og biologiske nedbrytbarhet: om den enkelt kan gjenbrukes, gjenvinnes eller brytes ned av naturlige prosesser uten å etterlate skadelige rester eller mikroplast.
• Polymerens funksjonalitet og holdbarhet: om den oppfyller ytelseskravene i applikasjonen, og om den kan forlenge produktets levetid eller redusere behovet for utskifting.

Biopolymerer

Basert på disse kriteriene er noen eksempler på polymerer som anses som mer bærekraftige enn andre:

• Polyhydroksyalkanoater (PHA): en familie av biologisk nedbrytbare og biokompatible polymerer som produseres ved bakteriell fermentering av organisk avfall eller fornybare råmaterialer. PHA kan brukes til emballasje, medisinsk utstyr og bioplast.
• Polymelkesyre (PLA): en biologisk nedbrytbar og komposterbar polymer som utvinnes fra maisstivelse eller sukkerrør. PLA kan brukes til matemballasje, tekstiler og 3D-printing.
• Polyetylenfuranoat (PEF): en biobasert og resirkulerbar polymer laget av furandikarboksylsyre og etylenglykol. PEF har lignende egenskaper som PET, men med bedre barriere- og termiske egenskaper. PEF kan brukes til drikkeflasker, filmer og fibre.

Det finnes mer bærekraftige polymerer, og det kan være kompromisser og utfordringer knyttet til produksjon og avhending. Derfor er det viktig å vurdere hele livssyklusen til polymeren og produktet, og å sammenligne det med alternative materialer og løsninger.